Formidling. Tilgjengeliggjøring. Eksperimentering.
Velkommen til lettbent faglig fryd og deilig dybdenerding.
Arkeologi er best når vi tørr å leke og stille spørsmål, kose oss meg faget og le litt av oss selv.
Av pågående prosjekter synes jeg akkurat nå det er veldig spennende å få være med på Vestagdermuseets satsning Agderdrakten, hvor vi skal utvikle et forslag til en folkevandringstidsdrakt. Prosjektet skal ende i en bok som skal gjøre folkevandringstidsdrakten like populær som bunad og Mariusgenser. Og ikke minst skal dette gjøre at alle skjønner at folkevandringstid er dobbelt så kult som vikingtid! I hvertfall skal vi ha mange interessante faglige diskusjoner, dypdykke i kilder og sy, farge, støpe og skape.
Nyhetsbrev
Om du har lyst til å lese mine spredte betraktninger om kulturarv ispedd en god dose av både min kreative og vitenskapelige praksis, så anbefaler jeg deg å melde deg på nyhetsbrevet mitt.
Abonner
Skriv inn mailadressen din og få sporadiske nyhetsbrev .
Her kan du lese noen smakebiter fra tidligere nyhetsbrev:
Hvilke historier er verdt å ta vare på? Tanker om de små historiene som blir borte, fredningsgrensen, generasjonskløften, og selvsagt litt om veving.
Føderom, hellig pupp og en soloppgangsvev Hellig morsmelk, hellig pupp – og menn som skriver om føding..
En av mine pasjoner er de små historiene, alle de tingene som er så selvsagte og uviktige, at det ikke er noen grunn til å nevne dem når vi skriver historie. Ofte er dette kvinnehistorier. Og historier om det hverdagslige, og om det unevnelige. Disse historiene som gjør at fortidens mennesker føles nær oss og menneskelige. I det siste har menstruasjon i middelalder vært en liten besettelse, noe du kan lese mer om i artikkelen min om latrinetekstiler fra Tønsberg. Presentasjonen av artikkelen har vært mest lest på forskning.no i januar/februar 2026.
Amming og ammeåpninger i historiske klær er et annet tema jeg har nerdet intenst på. I desember 2019 var jeg i barselpermisjon med mitt andre barn, og skrev en julekalender viet bilder av Maria Lactans, den ammende Madonna.
Visste du at ute på internettet har jeg en gammel vikingrosablogg? Jeg ler fortsatt selv av mine egne vitser iblant, og det har kanskje du også lyst til? Jeg skrev på den mens jeg jobbet som formidlingsansvarlig konservator på Lofotr vikingmuseum (2010-2010). Her kan du kose deg med lettbent og forvridd historisk faktamorro: Vikingenes vidunderlige verden.
Kristinaprosjektet
I 2021 ble jeg forespurt av Slottsfjellsmuseet om jeg ville lage en utstillingsdrakt til den nye middelalderutstillingen deres Høyt hevet. De hadde noen små fragmenter fra det som sies å være graven til Prinsesse Kristina. Dette skulle være utgangspunkt for en drakt for Kong Håkon Håkonsons datter, søster til Magnus Lagabøte. Hun er ofte framstilt som en tragisk kvinneskikkelse. Men da jeg satte meg inn i sagateksten om henne, oppdaget jeg at Kristin Håkonsdatter trolig var en aktiv politisk deltager. Jeg bestemte meg for at drakten måtte reflektere en kvinne med agens. Jeg analyserte tekstilfragmentene, og sydde en drakt med et snitt hentet fra nordeuropeisk middelalder, men utført i tekstiler skikket en prinsesse ved det rike hoffet til Alfonse den vise i Castilla y Leon. Prosessen og mine betraktninger rundt Kristina og hennes rolle kan du blant annet lese mer om her: Hvordan rekonstruere drakten til en middelalderprinsesse? Kristina av Tunsberg – myte, makt og drakt I forbindelse med dette prosjektet holdt jeg også flere foredrag, skrev en artikkel i utstillingskatalogen og en aviskronikk.
2021. Hvordan rekonstruere drakten til en middelalderprinsesse? Forskning.no, 27.09.2021
2021. Fagartikkel i utstillingskatalog: Kristina Håkonsdatters drakt. I: Høyt hevet. Middelalder på Tunsberghus (red. Gustavsen, C). Slottsfjellsmuseet.
2021. Kronikk: Kristinas kamp. Tønsbergs blad, 28.8.2021
2021. Foredrag: Hvordan rekonstruere drakten til en middelalderprinsesse? Kristina av Tunsberg –myte, makt og drakt. Slottsfjellsmuseet. Riksantikvarens lunsjforedrag.
Eksperimentell arkeologi
Levende historie og eksperimentell arkeologi var veldig viktig for meg i mine formative år som student og nyutdannet arkeolog. Ved to anledninger fikk jeg stipend til å gjennomføre eksperimenter ved Lejre Forsøgcenter i Danmark, i forbindelse med masteroppgaven min.
2010; Initiativtager og arrangør ved oppstart av Norsk forum for eksperimentell arkeologi.
2009. Seminarinnlegg: Verdien av å lære seg et håndverk, og hvordan ta det inn i arkeologien. Fagkritisk dag, Midgard historiske senter
2008. Garnet i Teglefunnet – praktiske forsøk, Studies in Technology and Culture, Lejre Forsøgcenter.
2007. Teglespranget i praksis. Studies in Technology and Culture, Lejre Forsøgcenter.
Sunniva Wilberg Halvorsen 