Veving er et lite pusterom innimellom alt annet jeg vil og kan og skal og må. Det går ikke fort, og det blir nok aldri mye. Men siden det er min kunst her og nå, har jeg lyst til å dele den med verden. Så mye eller lite det enn måtte bli.

Jeg er elsker komplekse vevmønster, naturfiber, å farge mitt eget garn, både med naturfarger og moderne ferdigfarger. Jeg synes det er spennende å bruke tradisjonelle teknikker og moderne uttrykk sammen, særlig om jeg både kan bryte regler og trekke på tradisjoner på en gang. Tekstilnerden i meg elsker å bruke eldgamle tekstilteknikker på nye måter. Jeg er tekstilarkeolog, med utdannelse i håndvev og tekstilvitenskap fra Textilhögskolan i Borås.

For tiden er det bæresjal jeg har lyst til å veve. Ikke bare fordi det er koselig og praktisk å bære barnet sitt inntil seg. Bæresjal gir rom for å skape tekstilkunst, det er vakre og myke og herlige tekstiler man kan rulle seg inn i uten tanke for form og størrelse. Min indre fibernerd kroer seg over å få slå seg løs med fiberkombinasjoner og farger.

Jeg har en gruppe på facebook hvor jeg deler alle prosjekter løpende, velkommen inn til https://www.facebook.com/groups/170625477097031/

Jeg viser også fram prosjektene mine på Instagram.

Jeg skriver sporadiske nyhetsbrev, så meld deg gjerne på epostliste, særlig om du ikke har lyst til å henge på sosiale medier:

Villhjerte : Oktoberbarn

Da er Villhjerte : Oktoberbarn klart for verden.

Dette sjalet er vevd til Alvarin. Han er høstbarnet mitt, og i dette sjalet har jeg vevd inn minnene mine om de dagene. Om den skremmende, sjokkerende og vakre opplevelsen av å bli mor. Når jeg tenker tilbake til dagene på sykehuset, både før og etter fødsel, med en uke på Rikshospitalets nyfødtintensiv, så var det så mye følelseskaos og stress og utmattelse. Eviglange korridorer. Amming som ikke funket. Nummenhet i stedet for morsfølelse. Usikkerhet og utilstrekkelighet. Og samtidig var det så intenst vakker høst utenfor. September var veldig varm i 2016, og soldagene rakk langt inn i oktober. Vi snek oss ut og gikk langs elven bak sykehuset, hvor det fløt fargerike høstløv.

Renning er 15/2 tussah fra Saltwater rose, og innslag er 50/50 babykamel og silke, også fra SWR. Teknikken er crackle weave på åtte skaft og trøer. Det har bohemfrynser i ulike lengder og varianter av tvinn og fletting. Midtmerke er vevd med double clasping med gylden og brun silke, og det er to felt før og etter midtmerket, med smale inlays/dekortråder i samme gyldne garn. I den ene enden er det tre stiper med naturfarget innslag, og i den andre enden er det tre striper i double clasping. Bredden er hele 83 cm og lengden er 4,35 m.

• 

• 

• 

• 

Under piletreet : Havdrøm eller Babyen og badevannet

«Havdrøm» er mitt første egenvevde bæresjal. Det ble til gjennom en lang prosess, fra jeg begynte å varpe våren 2019, til det var ferdig høsten 2020. Planene endret seg flere ganger underveis, både for sjalet, og for livet. Dette var sjalet jeg skulle veve mens jeg gikk gravid og ha klart til lillebror kom i oktober. Men siden graviditeten endte i overvåkning på sykehus og baby kom i august, ble alt satt på vent. Jeg kom først igang igjen med prosjektet utpå vinteren. Da ville jeg lage et sjal til barnet uten badevann, til minne om en sommer uten bading, med grønnfarger hentet fra sollyset gjennom piletreet der vi har hengekøye. Og blåfarger fra netter jeg ikke lå å holdt om toåringen min. En hyllest til mørkt hav og solstråler som bryter gjennom overflaten. Jeg tenkte mye på vann på den tiden. Jeg drakk og drakk, og babyen lå i en bekk av livgivende fostervann. Det var tårer og lengsel. Og glede. Alt gikk jo tross alt så veldig bra.

Sjalet er vevd med varp i suvin bomull. Den ble varpet på tre renningsfletter, tilsammen ca. 980 tråder. I deilig myk suvin-bomull fra SWR. Den ble farget to ganger. Først snøfarget jeg, men farget over fordi resultatet var mer pastell enn jeg håpet. Varpen er gradert fra grønt til blått på lengden, og fra mørkt til lyst på bredden. Sånn cirka.

Innslaget er 20/2 silke-nesle garn (70%/30%). Først farget jeg opp en stor mengde garn, men innså at det var vanskelig å vite helt hvilke farger som passet inn fortløpende. Jeg endret dermed strategi, og farget litt og litt innslagsgarn. Det var gøy, men ekstra tidkrevende.

Sjalet er vevd på en kypertvariasjon med 8 skaft og 8 trøer. Underveis koste jeg meg med flere teknikker; Jeg brosjerte på et par babyføtter, og et flettverksmønster, jeg claspet litt og det la inn tynne tsmugisilketråder som inlays. Sjalet har en fullmåne, diverse stripefelt, og til slutt broderte jeg Eilivs navn i runer. Sjalet er avsluttet med tvinnede frynser.

Også er det laangt – 6 m. Jeg kan ha flere pass og likevel få til fancy finnish!