Sunniva Wilberg Halvorsen

Vinteren er her. Alle med mer realitetsorientering enn meg forstod selvsagt at jeg ikke kom til å blogge så mye i sommer. Fokus lå på barnegjeting, og å leve livet mest mulig ute. Kaoskontroll og kos. Gjennom sommer og høst har jeg sett for meg de fine innleggene jeg skulle skrive, og samlet noen bilder. Hva er vel bedre enn å strø litt sommer rundt oss her, mens vi sprengfyrer med egenkløyvd ved og håper at veien ikke skal snø igjen? Vi har frosset ned masse lettrørt jordbærsyltetøy, som skal tines opp på kalde vintermorgener og minne om at sommeren kommer igjen.

Nå er ikke de jordbærene i frysa egendyrket. Men kanskje er det det neste år? For årets store prosjekt i hagen var å reetablere jordbæråker. De to foregående somrene har vi prøvd å ta tilbake et solfylt felt i hagen, der tidligere eiere har hatt jordbær. Tidligere eiere var også noen sluskete vandaler, så det trengtes to omganger med traktorpløying og mange timer med hardt fysisk arbeid for å få opp to sett med nedgrodd plastdekke i steinhard torv. Men jorda der er flott, og ble forhåpentligvis enda bedre av at vi la på et dekke av kvister, greiner, løv, kompostjord og hønsegårdskompost før vi satte ny ramme og la vårt eget lag av jordbærplast.

Dekadente bohembønder som vi er, dro vi så på det lokale hagesenteret og kjøpte ferdige jordbærplanter. Målet var jo å få jordbær i inneværende sesong.. Vi satte halve åkeren med Jazz, men måtte vente litt på å få satt den andre halvparten med Korona – de var selvsagt utsolgt. Også slang vi med noen reetablerende, som jeg ikke helt vet navnet på. Tror vi endte med rundt 40 planter. Plantene kom litt sent i jorda, men så fikk vi en desto senere avling å kose oss med. Vi kunne selvsagt kjøpt noen kasser jordbær for de pengene – men her investerer vi i dyrkningsglede for barna.

Siden fokus lå på glede fremfor nytte, utpekte vi Kaosprinsen til jordbæransvarlig. Han skulle få sjekke når jordbærene var modne og bestemme når de kunne høstes. Dette tok han med stort alvor. Han var tross alt snart fire år og elsker å bestemme og fortelle andre hvilke regler som gjelder. Nesten hver dag gjennom sommeren ble jordbæråkeren inspisert.

Vi hadde hørt at man ikke skal regne med noe særlig avling første året. Og til å begynne med høstet vi inn en håndfull bær. Men så tok det seg skikkelig opp. Og vi hadde bær lenge etter at jordbærbodene langs veiene var borte. Vi høstet bær langt inn i september! De siste bærene fikk modne under Helteingeniørens egenkonstruerte drivhusduk. Det hjalp selvsagt at september var en sommermåned i 2020!

Nå var selvsagt ikke dette prosjektet heller bare idyll. Vårt inntog i småbrukslivet har vist oss hvor mye jobb det er å holde skadedyr på avstand. Jordbæråkeren måtte beskyttes både mot maur og snegler. Maurene fikk giftbokser, som faktisk så ut til å virke. Sneglene er som kjent Legion, og det ble ikke færre uansett hvor mange som ble delt i to gjennom sommeren. Men nesten daglige turer med slipt skyffel gjorde at de ikke fikk så mange jordbær likevel.

Før frosten kom diskuterte vi litt om åkeren burde dekkes til på noe vis. Det glemte vi helt i hverdagens brus og kav. Og i løpet av høsten ble plantene spist på av de lokale rådyrene. Så vi er spente på om de kommer til å klare seg til neste år. Evige optimist som jeg er gleder jeg meg til neste års ferske bær.