Sunniva Wilberg Halvorsen

Her gjelder det å følge opp raskt, når jeg først har påberopt meg en levende blogg. Og da er det jo naturlig å presentere åkeren vår. I 2019 flyttet vi åkeren fra det litt for skrinne og skyggefulle området sør for hengekøyeland. I stedet pløyde vi nede ved beitet vårt. Der fant vi nydelig dyp og deilig matjord. I mangel av gode redskaper, tid og kompetanse ble torva skuffet opp i en haug i enden av åkeren. Da vi pløyde opp på nytt i år ble det raskt klart at 2020-versjonen av åkeren blir skikkelig bra. Ikke bare hadde fjorårets potetprosjekt ført til at jorda ble forlatt myk og ferdig spavendt på høsten. Men torvhaugen vår har kompostert seg og kunne dras ut over åkeren som ekstra næringsrik jord. Kombinert med at Helteingeniøren min har blitt enda bedre på traktor siden sist, så fikk vi pløyd enda mer og enda bedre. Restjobben min bestod dermed av å harve jorda slett og fin med greipet vårt. En utmerket måte å komme i form igjen etter en litt stillesittende barselvinter, og koronavårstengte treningssentre.

Vi hadde en periode da baby sov mye på dagtid. Det er utrolig hva vi fikk gjennomført da. Det var også mye fint vær denne våren. Kombinert med at alle var enige om at dette var apokalypsen, så gav dette virkelig insentiv til å satse på å dyrke mest mulig av grønnsakene vi trenger. Det er fint at det kun er en liten apokalypse, da det er tydelig at dette trenger vi litt trening for å bli gode på.

En av de tingene jeg lærte meg i fjor, er at åkeren min bør ha høye, brede såbedd. Det er to gode grunner for dette. En hovedmålsetning med å ha kjøkkenhage er å ta med barna på dyrking. Lære dem hvor maten de nekter å spise kommer fra. Og da er det viktig at også små barn kan se og forstå hvor det er lov å gå. Så tydelige stier er bra. Dessuten er det fint for oss å se hvor det skal dukke opp kulturplanter. Det gjør det lettere å se forskjell på ugress og mat, også om ugresset får overtak på åkeren.

I god økologisk ånd har vi satset på gjødsel fra egen gård. Det er et latskapsprosjekt, som innebærer at vi gir hønene alt av matavfall gjennom året, men lar det ligge ute i hønsegården. Det som blir spist blir til høne, det som ikke blir spist blir kompostert sammen med hønsemøkk og alt gressklippet vi legger inn til hønene gjennom sommeren. På våren graver vi ut massene fra hønsegården. Akkurat gravingen er ikke en latmannsjobb, men jeg liker å tro at alle trillebårlassene med hønsekompost skal gi futt til åkeren. For ikke å gjødsle ugresset har jeg lagt kompostjord kun der det skal plantes.

Utplantingen endte med å ta litt mer tid enn planlagt. Babyer skifter sovemønster som det passer dem selv, og forholder seg ikke til værforhold eller agronomi. Åkeren vår er uansett en skikkelig pryd for øyet nå.